selvbehandling

jeg vil ikke være hjemme, siden da må jeg på skolen, forventningene mine foreldre har med at jeg klarer skolen, klarer å være opplagt til en hver tid og klarer å følge med på aktiviteter, skole osv

dra vek fra problemer, skolen, foreldre, trenke at jeg ikke kan skuffe noen, når jeg får det opp, når jeg får til å dra uten å tenke at noen vil bli skuffa da drar jeg, jeg kan gjøre nesten hva som helst for å dra, men jeg vil ikke dra til noen jeg ikke kjenner, om jeg drar vil jeg dra uten å være blandt folk, holde hel verden utenfor meg... jeg vil bare bort...

\\\\privat\\\

jeg er sulten hele tiden, jeg har ikke lyst på mat, men jeg spiser og spiser og spiser jeg kommer til å gå opp i vekt jeg vil ikke gå opp jeg vil gåp ned XX kg, jeg kommer ikke til å bli lykkelig om jeg ikke veier under XX kg, jeg hår et mål med å veie en del mindre enn det... jeg vil bli lykkelig jo mindre jeg veier, jeg er ikke fornøyd med at jeg er overvektig, jeg er alt for feit og må ned en del kg og jeg vil aldri bli lykkelig om jeg ikke går ned..

lykke og glede har jeg ikke vert på mange år, jeg likte å være liten når man ikke hadde problemer, når man ikke inså hvor mye ting kunne ødelegge og konsekvensene av ting, jeg vil bli lykkelig men jeg veit ikke hvordan, jeg prøver å jobbe med det, men jeg veit ikke hvordan jeg skal jobbe med det, jeg må inse problemene mine får jeg stadig vek høre en jeg gjør ikke det, jeg tør ikke grave lagt nok ned i underbevistheten min, jeg skyver det bort, men lenger ned og jeg blir ikke lykkelig av det... =(

jeg kjenner trangen til å skade meg hele tiden, jeg vil dra et sted hvor problemer ikke finnes, et sted hvor man kan være lykkelig, men nei det finnes ikke, jeg fortjener ikke mer enn å ha det vondt, jeg skulle ha begynt å skade meg mye tidligere, men klarte å la være men nå er jeg svakere og klarer det ikke alltid, jeg prøver så godt jeg kan, jeg lever på løfter som jeg ikke kan bryte for da vil folk bli skuffet over meg, jeg vil ikke at folk skal være skuffet, jeg vil dø for faen..... da kan jeg ikke skuffe noen

nå skal jeg klare meg selv, nå SKAL det gå nå skal det gå, jeg skal ikke kontakte deg mere, du hintet også på dette når jeg snakket med deg på telefonen, jeg skal klare meg selv, gå ned XX kg  og jeg blir ikke førnøyd før jeg har godt ned XX kg eller mer... jeg vil ned i kg, jeg vil være frisk jeg velger hvordan jeg har det, JEG VELGER HVORDAN JEG HAR DET!!!! jo jeg velger det, jeg velger det, jeg må ned XX kg eller så er ikke jeg fornbøyd, jeg er deprimert, jeg blir lykkelig om jeg går ned XX kg og hvis blodet renner og renner men jeg har ikke gjort noe, jeg bestemer hvordan jeg har det, jeg gjor det, jeg gjør det...

nå vil jeg bort, jeg vil ikke ha det livet jeg har, jeg vil være frisk, jeg vil ikke kjenne trangen til å skade meg nesten hver dag, jeg vil ikke at jeg skal holde ut bare for andres skyld, jeg lover alltid at jeg ikke skal gjøre ting, jeg lever på løfter, jeg vil ikke låve lenger, jeg vil ikke at du skal ha troa på alt jeg sier, jeg veit at jeg har sakt at jeg ikke skal ta livet mitt selv, men jeg har så veldig lyst, ikke tro på alt, jeg klarer meg selv, hvertfall liker å tro det, jeg har tenkt å slutte i behandling og klare meg selv, jeg skal slutte å kontakte deg, jeg skal slutte med å ha for store forhåpninger til meg selv, jeg skal prøve å holde ut men hvis jeg sprekker er det ikke din feil, jeg vil velge veiene mine selv, ikke høre på hva andre syns er rett og galt, jeg sier lute i timer pga selvtillitten min, jeg vil ikke leve lenger og hvis jeg er overtrøtt kan dette komme frem uten at jeg mener det... jeg vil ikke la folk plage meg jeg skal begyne å ta igjen være frekk hvis man er frekk mot meg og ja jeg kan være ganske frekk jeg vil bare ikke ødelegge livene til folk så prøver å være hyggelig uansett hva som skjer, uasett hvor mye personene sårer meg osv...

jeg vil ikke dø, men vil ikke leve heller!!!!!!

Mørket

selvskading, sår, blod, arr

jeg veit alltid hvor det hender

jeg veit alltid hvor jeg er

jeg er på riktig vei når ting er mørkt

jeg er trygg, sikker 

lyset

jeg er usikker,

jeg er redd

jeg er glad

jeg fortjener ikke det

frisk?

det vil si så mye

ting er bedre

jeg fortjener ikke å bli frisk

jeg fortjener ikke det

jeg fortjener å ha det vondt

lyset, jeg ser det



tijhi jeg har ting på rommet mitt som foreldrene mine ikke veit om. tijhi jeg har redskaper, røyk, tabeletter, selvbehandlingsbrev, tijhi jeg er rar..

jeg har hatt en fin 17. mai for å si det sånn, gått både i borgertog og barnetog, tijhi hilst på flere folk enn jeg pleier å snakke med til vanelig... jeg kjøpte is med de jeg gikk i borgertoget med det var veldig koselig og håper at hvis jeg går med samme folka at vi gjør det samme neste år også.. tijhi jeg er trøtt, sliten og vil sove...

(privat bilde)

jeg vil ikke mer, jeg orker snart ikke mer, folk sier til meg at jeg må heve meg over de som plager meg, men det klarer jeg ikke, folk skjønner nå at jeg sliter hvertfall noen som er rundt meg gjør det, men jeg har da enda folk som ikke skjønner noe... jeg har slitt i mange år, jeg begyner å gi opp livet, jeg ser ikke forbedringene lenger, jeg ser ikke mulighetene mine, jeg vil forlate verden noe sykt, jeg orker snart ikke dette livet jeg lever, jeg har ikke krefter...

sitat fra innlegget skole:

gå så langt? det var en gruppe som ble laget bare, med et fornermede navn, ikke noe stygt ble sagt i selve gruppa utenom at du var ekkel. hvorfor vi gjorde det? det får du vel spørre Sigurd om. men som folk flest, så mobber folk fordi de har lav selvtillit, og bygger den opp ved å hakke ned på andre.

dette ser jeg med at du som skrev dette var med i gruppa og jeg har en misstanke om hvem det er men jeg kommer ikke til å spøre deg om det er deg unasett jeg tenker at hvis du velger å være anonym så skal du få lov til å være det, en denne kommentaren sårer, siden du viser at du ikke skjønner dette og hvor mye det sårer meg, jeg vil ikke takke deg, jeg har heller ikke tilligt så mange av dere som var med i gruppa og hvis du er den jeg tror du er så har jeg ikke tilligt deg heller jeg har prøvd å være snill mot hele klassen hele tiden og jeg kommer ikke til å komme med frekke kommentarer om dere snakker frekt til meg...

jeg har ikke stor selvtillitt i det hele tatt, men jeg mobber ikke andre for den grunn, spør noen meg om jeg har selvtillit vil jeg svare nei, men jeg prøver å jobbe meg for å få en bedre selvtilitt, jeg har begynt å trene kamp sport for å få opp selvtillitten og vil anbefale dere som ikke har det å starte på en form for kamp sport siden du kan få MYE bedre selvtillitt...

veit at dette kan være en form for "klageblogg" det er jeg fullt klar over og jeg vil heller ikke ha frekke kommentarer selvom...

jeg veit ikke hva jeg skal gjøre lenger, jeg veit ikke hvem jeg kan stole på, jeg klarer ikke stole på noen men jeg er usikker på hva jeg skal gjøre fremover og jeg vil ikke på skolen men skal det på onsdag har fri imorgen også har ikke vert på skolen idag og jeg syns det var delig å droppe skolen tenke litt osv... jeg er ikke i syk men jeg orker bare ikke skolen lenger, jeg vil ikke snakke med noen, jeg vil ikke la deg såre meg igjen, jeg veit hvem i klassen som har kommentert noen av innleggene her inne har skjønt det... jeg har fått vite hvem noen tror det er når jeg ikke har vert sikker men vil ikke på skolen selvom -.-  jeg vil ikke vite at dere er lei dere, jeg vil ikke vite at dere angrer, jeg vil ikke vite at dere har vondt av det som skjedde men jeg vil vite noe mer, jeg vil vite hvorfor gjorde dere det? hvorfor lot dere det gå så langt? 

orker ikke skolen imorgen jeg vil ikke dra på skolen imorgen jeg trenger litt tid på å tenke om hva jeg skal gjøre, jeg veit at jeg skal bytte skole etter sommeren men om jeg skal gå i samme klasse eller ikke er jeg usikker på, jeg er ganske usikker på om jeg kommer til å orke å dra på skolen imorgen og fremover, jeg vil helst bare droppe skolen til etter ferien når jeg starter for håpentlighvis på en ny skole og hvis jeg ikke kommer inn så kommer det til å bli mye fravær som er ugyldig siden jeg da kommer til å skulke... jeg har enkli ikke gjort det før men jeg er så dritt lei av at folk har noe imot meg hvertfall de i klassen, jeg orker ikke å svare folk i klassen og veit hvem jeg skal slette på face...

jeg skal på møte på skolen imorgen tidlig og skal se der om jeg skal være på skolen imorgen eller vente litt før jeg drar tilbake på skolen...

som sakt i et av mine forje innlegg så er jeg dritt lei av at folk skal tappe eg for krefter med å plage meg og såre meg på forskjellige måter

jeg har nå bestemt meg at jeg skal bytte ungdomskole etter sommeren men jeg kommer ikke til å gå mye i klassen fremover, nå er jeg så lei av at folk skal plage meg og når de sårer meg på en måte jeg ikke veit hvordan jeg skal reagere på enn å ringe å snakke med pappa som jeg gjorde med en gang jeg kom hjem fra skolen igår... jeg orker ikke å snakke med så veldig mange i klassen enda, men har snakket med noen og spørt hvorfor de hater meg, har ikke fått svar på dette enda, men jeg veit godt at de ikke liker meg... jeg spørte en i klassen om noe jeg har tenkt på lenge nemelig på at folk syns det er best jeg bare dør, men ho nektet på det selvom jeg viet at ho løy til meg, jeg er ikke dum heller når folk skriver stygge ting om meg på nett og lager en gruppe å facebook hvor alt står, så klart ukket dere gruppa for at jeg ikke skulle legge erke til det, men jeg veit at dere er imot meg pga at jeg ikke har det bra, dere ser på meg som en EMO men det er jeg ikke, man trenger ikke være emo selvom man skader seg, hvertfall ikke den type emo folk tenker det er... jeg er jo ganske følsom og veit ikke alltiid hvordan jeg skal takle ting, igår så jeg ikke andre muligheter enn å begå selvmord, men så ringte jeg pappa og når jeg snakket med han lovet jeg å ikke gjøre noe dumt så jeg har ikke lindret trangen til å skade meg som jeg vanlighvis gjør... jeg er lei av at folk ikke skal respektere meg som den jeg er, og ja jeg veit det kansje ikke alltid er lett å omgås med meg siden jeg har sår er negativ og viser det noen ganger, men jeg dritter i om folk legger merke til sårene mine, jeg veit det ikke ser bra ut og at det kan skremme folk..

jeg har arr\sår på armene men bruker metoder for at de ikke skal syns før de gror onkli, de jeg har nå syns blant annet ikke og det er jeg veldig glad for pga konfimasjonsstyr som jeg har hatt og nå skal jeg jo i konfimasjon til 2 venninner idag og imorgen... 

selvom sårene mine skremmer folk blir jeg kjent med fantastiske folk unasett om jeg har sår når jeg møter dem, om de legger merke til arr osv jeg kan bare si at jeg er utrolig glad for at jeg kjenner noen av de jeg kjenner og kan dra langt med noen folk som jeg er utrolig glad i, de veit om selvskadinga mi og tankegangen min osv jeg har aldri vert som andre mennesker jeg har vert negativ fra jeg startet i 1 klasse men folk har ikke finni det ut før i 8 klasse og jeg har slite noe sykt frem til det...

som overskriften sier vel enkli alt siden igår skrev jeg et innlegg med at jeg hadde tenkt å ta overdose idag, men det gjør jeg altså ikke jeg stikker av til en annen by og blir der til imorgen siden jeg er så såret etter krangelen med meg og mamma får ikke ut setningen hennes uansett hvor mye jeg prøver....